Til innholdet

PETER HERRESTHAL – EN ANNERLEDES KARRIERE

Publisert: 19.12.2017



Peter Herresthal er professor i Oslo, London og New York. Han arbeider med komponister som Per Nørgård og Thomas Adès. Slikt blir man ikke A-kjendis av her til lands, men man får interessante internasjonale oppdrag.


TEKST HILDE HOLBÆK-HANSSEN
TOPPFOTO Peter Herresthal øver Kaija Saariaho, med Spellemannspriser på peishyllen. Foto: Hilde Holbæk-Hanssen


– Kom hjem til meg, du, kaffen er bedre her, sier Peter Herresthal som svar på mitt spørsmål om vi skal møtes på Musikkhøgskolen. Vi møtes i hans hjem på Grefsen, kaffen er utmerket og han er akkurat kommet hjem fra en undervisningsrunde i New York.

– Jeg fikk med meg fremførelsen av Thomas Adès’ opera The Exterminating Angel på The Met. Helt fantastisk! sier han entusiastisk.

Du har en del samarbeid med ham?

– Ja, jeg steppet inn på kort varsel på Adès’ fiolinkonsert på Melbourne Festival i 2010. Det er uten tvil den vanskeligste fiolinkonserten jeg har spilt, både teknisk og rytmisk, men jeg hadde nylig fremført den med KORK, så jeg turte. Hadde jeg ant hvor slitsom en 30 timers flytur var – jeg dro rett fra flyplassen til generalprøven – vet jeg ikke om jeg hadde gjort det.

Godt han ikke visste det! Det var Adès selv som dirigerte konserten. De fant umiddelbart tonen og fortsatte samarbeidet. Han har siden gitt fiolinkonserten førstefremførelser i Spania, Østerrike og Sverige. Stjernekomponisten har skrevet en Cadenza til György Ligetis fiolinkonsert for ham, som han urfremførte på Festspillene i Bergen i 2014. I forbindelse med plateinnspilling av fiolinkonserten, arrangerte BBC-journalisten Tom Service A Chat in the Park med komponist og solist, samt dirigenten Andrew Manze:

Samtidsmusikk
Peter Herresthal er en av de musikerne som har satset annerledes og gjort det svært bra. Allerede som student ble han fascinert av samtidsmusikk. På diplomstudiet på Musikkhøgskolen spilte han verk av medstudenter som komponistspirene Gisle Kverndokk, Jon Øivind Ness og Henrik Hellstenius. Han urfremførte Kverndokks fiolinkonsert Initiasjon på Festspillene i Bergen i 1993, et verk som samme år vant en førstepris på ROSTRUM i Paris.

Når sant skal sies, begynte ikke påvirkningen på diplomstudiet. Hans far, Harald Herresthal, var ikke bare professor i kirkemusikk, men også en av landets fremste musikkvitere, som har nedlagt et stort arbeid for levende norske komponister.

– Jeg er vokst opp med Egil Hovland og Olav Anton Thommessens musikk hjemme, forklarer han.

Snart fant unge Herresthal en viktig mentor i Arne Nordheim. Mens mange frarådet ham å satse på samtidsmusikken, var Nordheims råd stikk motsatt:

– Klart du skal gjøre det! Det er mere givende å satse internasjonalt på det du brenner for, enn på å gjøre det samme som alle andre fiolinister!

Han innøvde flere Nordheim-verk og i 2001 var tiden moden for å spille dem inn på CD. Han sendte et opptak fra sin eksamenskonsert med duetten Duplex til plateselskapet BIS’ leder, Robert von Bahr, og fikk umiddelbart spørsmål tilbake: – Kan du spille inn fiolinkonserten også?

Det gjorde han, pluss solofiolinstykket Partita für Paul, som han i 2009 laget en video av, Partita für Arne. Innspillingen vant Spellemannspris i 2002, og Herretshal ble samme år kåret til «Årets utøver» av Norsk Komponistforening.

Han samarbeidet også tett med Olav Anton Thommessen, som skrev stykket Etyde Cadenza og fiolinkonserten BULL’s Eye til ham. Sistnevnte vant komponisten Edvard-prisen for, mens fiolinisten fikk Kritikerprisen for urfremførelsen med Bergen Filharmoniske Orkester på Bergens-festspillenes 50-årsjubileum. Konserten kom ut på hans neste BIS-innspilling, med Oslo Filharmonien sammen med Thommessens Please Accept my Ears og solostykket Cantabile.

Til nå har Peter Herresthal spilt inn elleve norske fiolinkonserter på CD. De to siste kommer ut i januar, også på BIS, med verker av Rolf Wallin og Eivind Buene.

Med Henri Dutilleux

Pedagogen
Duoen Nordheim-Herresthal hadde flere prosjekter og var blant annet på turné sammen på 2000- tallet. Underveis ble det litt undervisning av fiolinister.

– Jeg syntes det var morsomt å undervise, og da Bjarne Fiskum, som hadde bygget opp et fantastisk strykemiljø i Trondheim, trengte vikar, søkte jeg. Det var en god avgjørelse. Jeg fikk verdifull erfaring. Jeg elsker å undervise!

Med undervisningspraksis fra Trondheim, fikk han i 2000 jobb på Norges musikkhøgskole og Musikhögskolan Ingesund. I 2002 fikk han et professorat på Kungliga Musikhögskolen i Stockholm og eliteskolen på Edsberg Slott utenfor Stockholm. Etter seks år gikk turen tilbake til Oslo og professorat på Musikkhøgskolen der. Han har også gjesteprofessorater på Royal College of Music i London og på New York University Steinhardt School, og fikk nylig et på Oberlin Conservatory i Cleveland. Han underviser fra bachelor til PhD-nivå og fordeler de obligatoriske 3-4 ukene med undervisning hvert sted utover året, innimellom hovedjobben i Oslo – og svært mye øving.

Internasjonale komponister
For solistkarrieren er betydelig. Han har fått en høy stjerne hos flere av verdens fremste komponister. De er ikke bortskjemte. Berømte fiolinister kan «beære» dem med en og annen bestilling, men det fører sjelden til stort mer enn en fremføring eller to. Da har stjernen gjort sin plikt og legger verket i noteskapet. Når det så kommer en fiolinist på høyt nivå som er interessert i musikken, setter den på repertoaret og faktisk gjør noe for å få spilt den, er det kjærkomment.

– Jeg er veldig nervøs første gang jeg skal spille et verk for en komponist. Hvis det ikke blir skrevet for meg og jeg er med i utarbeidelsen, venter jeg helst med å diskutere stykket med komponisten til etter at jeg har spilt det på konsert, innrømmer han.

– Da jeg skulle spille Harrison Birthwistles konsert i Portugal trodde jeg ikke han ville være til stede, men han ble invitert til konserten av managementet mitt, og jeg fikk treffe ham for første gang. Siden har vi holdt kontakten og planlegger både innspilling og Norgesbesøk.

Med Per Nørgård

Han rakk også å samarbeide med den franske legenden Henri Dutilleux før han døde i 2013.

– Peter Szilway og jeg hadde en «pilegrimsreise» til ham før vi gjorde norsk premiere på hans Fiolinkonsert nr. 2 med Oslo-Filharmonien. Det var et helt utrolig møte, der han fortalte om sitt liv og virke før Peter dirigerte meg, og Dutilleux akkompagnerte. Vi fortsatte å brevveksle til han gikk bort.

Nordiske komponister
To nordiske kjemper har han samarbeidet spesielt tett med. Danske Per Nørgård ble han helt betatt av da han hørte slagverkskonserten hans på radio. Hans fiolinkonsert Helle Nacht kom raskt på repertoaret, hvoretter han oppsøkte komponisten, som faktisk viste seg å være en av Thomas Adès tidligere lærere. Nørgård tilegnet ham fiolinkonserten Borderlines og skrev en mindre versjon av Helle Nacht for ham.

– Nørgård er utrolig viktig for meg, han har forhekset meg fullstendig med sin musikk og som menneske. Fordi Per var begynt å bli eldre syntes jeg det hastet å få spilt inn de to verkene, så jeg tok opp et kjempelån for å finansiere prosjektet med Stavanger Symfoniorkester og dirigenten Rolf Gupta. Platen kom ut på BIS i 2011 og ble nominert til Gramophone Awards. I 2015 urfremførte Jakob Kullberg og jeg hans Dobbelkonsert, som Festspillenes gave til Bergen-Filharmoniens 250-årsjubileum.

Noten som nå står på stativet, Vers toi qui es si loin, er en nytt verk av Kaija Saariaho, som skal urfremføres med Oslo-Filharmonien. De to har for tiden et nært samarbeid, som nok en gang førte Peter Herresthal til årets festspill i Bergen, der han fremførte hennes konsert Graal théâtre sammen med London Sinfonietta og dirigenten Pierre-André Valade, med lyssetting og «koreografi» der fiolinisten beveget seg rundt på podiet i helhvitt kostyme. Det er ingen ting å si på samarbeidsviljen.

– Kaija Saariahos musikk er utrolig populær, og selv om det bare er et par år siden jeg lærte meg fiolinkonserten har jeg allerede fått spille den mye i Europa og USA. 31. mai feirer vi henne med en hel dag på Sentralen i Oslo sammen med Det Norske Solistkor og Oslo-Filharmonien.

Så, om noen skulle være i tvil: Man kan gjøre stor karriere ut av samtidsmusikk, bare man er god nok. – Egentlig har jeg aldri tenkt karriere. Det har bare blitt sånn. Jeg har spilt det jeg liker og vært glad når jeg har fått spille med orkester. Og så har det ene engasjementet kommet etter det andre, sier Peter Herresthal.

Enkelt og greit!

Kaija Saariaho og Peter Herresthal. Foto: Morten Krogvold

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *