Til innholdet

CHOPIN OG EUROPA

Publisert: 27.08.2019



Årets Chopin-festival får en ekstra dimensjon siden det er 80 år siden utbruddet av andre verdenskrig og 75 år siden Warszawa-oppstanden.


TEKST GUNNAR ARNESON
FOTO WOJCIECH GRZĘDZIŃSKI/NIFC om ikke annet er oppgitt.

Toppfoto: Martha Argerich er en av årets attraksjoner på festivalen Chopin og hans Europa. Her i samspill med Hiroshima Symfoniorkester og Sinfonia Varsovnie.


Siden 2005 har det i Warszawa i annen halvdel av august hvert år vært arrangert en stor festival som gjør det mulig å utforske forholdet mellom Polens store komponist og den europeiske musikktradisjon før og etter ham. Årets utgave av festivalen Chopin og hans Europa, den 15. i rekken, kan til en viss grad kalles Moniuszko og hans Europa, siden det i år er 200 år siden Stanisław Moniuszko, skaperen av den nasjonale opera i Polen, ble født, ni år etter festivalens inspirator.

Arrangør er Det nasjonale Chopin-instituttet (Narodowy Instytyt Fryderyka Chopina, NIFC), og i et intervju sier dets kunstneriske direktør Stanisław Leszczyński at i tiden frem til 2022, da 150-årsminnet for Moniuszkos død vil bli markert, vil man satse på å gjøre hans verker bedre kjent utenfor Polen.

– Etter at jeg fordypet meg i komposisjonene han etterlot seg, forsto jeg at han er en enda større komponist enn jeg trodde, sier Leszczyński.

Fabio Biondi og Europa Galante med solister og kor fremførte Moniuszkos enakter Flis (Fløtekaren). 

Biondi kjemper for Moniuszko
Polske musikkelskere flest – og vi utlendinger for hvem Moniuszko er mer enn et navn – forbinder ham først og fremst med de to operaene Halka (oppkalt etter hovedpersonen) og Straszny Dwór («Det spøker på herregården»). En viktig side ved festivalene frem til 2022 blir dermed å gjøre publikum kjent med hans mer sjelden spilte operaer. I år sto den folkelige enakteren Flis («Fløtekaren») for tur, i en konsertfremførelse der Fabio Biondi ledet det hele sammen med sitt ensemble Europa Galante. Som nevnt i min artikkel i klassiskmusikk.com tidligere i år, har den berømte italienske dirigenten gjort seg til en entusiastisk forkjemper for det man i Polen håper skal bli det endelige europeiske gjennombruddet for Moniuszko, og samarbeidet mellom Biondi og NIFC vil fortsette.

Men også andre, mindre kjente sider ved komponistens virke blir vi minnet om. Han skrev 268 sanger, og fem av dem – i fransk gjendiktning – ble fremført på en av de første konsertene av den tyske tenoren Christoph Prégardien. At hele 37 av hans sanger kom på fransk i 1862, utgitt på et fransk musikkforlag, skyldtes Moniuszkos eget fremstøt, som ble støttet av blant andre Rossini. Sangene kom i til sammen 12 opplag! Helt ukjent i Europa var altså ikke årets jubilant i sitt eget århundre.

Den franske virtuosen Cyprien Katsaris, som i likhet med Biondi er en stor Moniuszko-beundrer, vil spille noen av hans klaverstykker. For oss nordmenn er det selvsagt artig at vi på samme konsert også vil få høre musikk av noen av Chopins elever, deriblant vår egen Thomas Tellefsen. På programmet står to masurkaer og to nokturner av mannen som dro fra Trondheim til Paris for å studere klaverspill hos Chopin. «De er litt eksaltert, men det er bra, som hos alle mennesker fra nord,» skal han ha sagt til Tellefsen, som fikk tre timer i uken hos mesteren – derav to gratis. Senere ble han Chopins venn.

Den tyske tenoren Christoph Prégardien løftet Moniuszkos sanger på fransk opp til et rike av stor kunst og intens skjønnhet, iflg. kritikeren Michael Moran.  Akkompagnatør: Christoph Schnackertz. 

Musikkhistoriske tråder
Som navnet «Chopin og hans Europa» tilsier, er hovedtanken bak festivalen å utforske de musikkhistoriske trådene som knytter den store polakken til små og store forgjengere og etterfølgere, nasjonalt og internasjonalt. I en 15 sider lang tekst i den omfattende programboken samles de mange musikkhistoriske trådene i årets festival (tilgjengelig på engelsk ) i et interessant og leseverdig essay. I år knyttes disse trådene naturlig nok fra Moniuszko til tidligere polske og senere europeiske operakomponister. I programmet kommer dette til uttrykk blant annet i en konsertfremførelse av syngespillet Krakowiacy i górale («Krakowianere og fjellbønder»), med libretto av det polske nasjonale teaters grunnlegger Wojciech Bogusławski og musikk av en innvandrer til Polen fra Praha, Jan Stefani. Det ble passende nok fremført av et tsjekkisk tidligmusikkensemble, Collegium 1704 og koret Collegium Vocale 1704, under deres leder Václav Luks.

Og ettersom Moniuszko av Biondi og andre gjerne sammenlignes med Giuseppe Verdi, har han med sitt ensemble her fremført en konsertversjon av en av den italienske mesterens tidlige, og sjelden spilte, operaer, Il Corsaro («Korsaren»).

En annen operatråd går til den ledende polske komponisten i generasjonen før Chopin og Moniuszko, nemlig Karol Kurpiński. Hans Te Deum, skrevet til kroningen av tsar Nikolai I som polsk konge i 1829, ble fremført under festivalens åpningskonsert i Det hellige kors’ kirke, der Chopins hjerte er plassert i en av søylene. Kurpiński skrev flere operaer, og kan på mange måter sies å være den polske nasjonale operas egentlige far. Som et interessant à propos kan nevnes at Chopins f-mollkonsert ble uroppført i salongen til familien Chopin, der den 20 år gamle komponisten ble akkompagnert av et lite orkester dirigert av ingen ringere enn Kurpiński.

Det andre verket som ble fremført på åpningskonserten, Luigi Cherubinis rekviem i c-moll, inngår i en annen tråd, nemlig store europeiske dødsmesser fra 1800-tallet, fremført nettopp i den kirken som for alltid vil være knyttet til Chopins navn.

Først og fremst Chopin selv
Uten forkleinelse for årets 200-årsjubilant er selvsagt først og fremst Chopin og berømte komponister vi gjerne assosierer ham med, til stede. På programmet står mange av hans tallrike komposisjoner for soloklaver, men også de to klaverkonsertene og de andre verkene for klaver og orkester. De fremføres både på det polakkene kaller historiske instrumenter og på moderne konsertflygler, ofte med finalister eller prisvinnere fra tidligere Chopin-konkurranser som solist. Kanadieren Charles Richard-Hamelin, som kom på annen plass i 2015, har fremført e-mollkonserten på et Steinway-flygel, og vinneren av den første konkurransen på historiske instrumenter i fjor, polske Tomasz Ritter, har fremført samme konsert på en kopi av et Pleyel-flygel. Flere av finalistene i denne konkurransen deltar. Det samme gjør vinneren av den «store» konkurransen i 2010, russiske Yulianna Avdeeva og konkurransens enfant terrible, bulgareren Evgeni Bozhanov, hvis spill fortsatt er kontroversielt. Den eneste nordiske pianisten i årets program var finnen Joho Pohjonen.

Finalister fra Chopin-konkurransen 2015, Charles-Richard Hamelin (t.v.) og Eric Lu er gjester i år. Bak dem Chopin-instuttets kunstneriske direktør Stanisław Leszczyński. 

Men uansett om man ønsker å utforske de musikkhistoriske røttene til Chopins musikk, eller dens forbindelseslinjer til senere kunstmusikk, særlig på 1800-tallet, har festivalen til nå først og fremt budt på store, og for mange uforglemmelige opplevelser. For eksempel skriver den Warszawa-baserte australske musikkskribenten Michael Moran at Prégardiens ettermiddagskonsert 17. august var en «unique experience of the finest in performance art», og kalte den «one of the deepest artistic experiences of my musical life.» (Hans inntrykk fra festivalen kan leses her).

Samme kveld fikk Martha Argerich enorm applaus og kritikerros for sin fremførelse av Franz Liszts klaverkonsert i Ess-dur. «En stemmens trollmann, en klaverets trollkvinne» lød tittelen på artikkelen den kjente polske kritikeren Dorota Szwarcman skrev om de to konsertene. Hun innledet for øvrig med følgende hjertesukk: «Ikke før er vi ferdige med én konsert med storslåtte opplevelser, så må vi gå til den neste, der nye storslåtte opplevelser venter».

Strålende pianister på rekke og rad
En slik konsert var solokonserten til pianisten Benjamin Grosvenor, som besøker Kristiansand senere i år. Han hadde satt opp et originalt program med blant annet Schumanns Kreisleriana, Janáčeks klaversonate i ess-moll og et utvalg av Prokofjevs Visions Fugitives, samt Chopins Barcarole og Liszts Réminiscences de Norma. Etterpå spilte han to ekstranumre, først en forrykende Argentinsk dans av Alberto Ginastera, og deretter Griegs Erotik.

Benjamin Grosvenor, som også åpner konsertsesongen i Kristiansand Symfoniorkester 29. august.

Med Chopin som festivalens inspirator er det naturlig at nettopp klavermusikk inntar en spesiell plass, og festivalen reklamerer seg også som et møtested for verdens pianistelite. Listen over pianister som har stått på programmet, ofte flere ganger, siden 2005, er da også i sannhet imponerende. Grosvenor var her for fjerde gang i år. I fjor var Leif Ove Andsnes her. Det samme var Nelson Freire, for sjette gang, og Garrick Ohlsson, for fjerde gang. Den pianisten som har vært her oftest, er brasilianeren Nelson Goerner, hele 12 ganger! I år spilte Warszawa-publikummets klaveryndling «Rakh 3», til entusiastiske reaksjoner fra publikum og kritikere. Det er ikke ofte pianister som opptrer i den salen, får stående applaus, men denne gangen var den øyeblikkelig og spontan. «En stor musiker,» skrev Dorota Szwarzman.

En annen hyppig gjest er det nederlandske Orchestra of the Eighteenth Century. Det har gjestet Polen regelmessig siden 1989, og festivalen siden 2005. I år har orkesteret sammen med noen av Polens fremste sangere fremført Moniuszkos Straszny Dwór, men skal også gi to konserter.

Warszawa og Hiroshima
Årets festival finner sted i en by som lå fullstendig i ruiner etter Warszawa-oppstanden i august 1944. Og samme måned året etter ble Hiroshima nesten totalt utslettet etter at USA slapp en atombombe over byen. I år gjestet derfor Hiroshima Symfoniorkester årets festival. Sammen med det polske orkesteret Sinfonia Varsovia ledsaget det sin «Freds- og musikkambassadør» Martha Argerich på den nevnte konserten, og etterpå fremførte de to orkestrene sammen med to japanske og to polske solister Beethovens 9. symfoni. Dagen etter ga de to orkestrene nok en konsert sammen, med polsk og japansk musikk på programmet.

Også det berømte Bach Collegium Japan med sin leder Masaaki Suzuki besøkte årets festival. Nå forsøkte disse musikerne seg på et for dem ukjent repertoar, og akkompagnerte blant annet Tomasz Ritter da han spilte Chopins e-mollkonsert.

Sterk avslutning
Idet festivalen går inn i sin siste uke, kan vi blant annet glede oss til at fiolinisten Daniel Hope skal fremføre Edvard Griegs fiolinsonate nr. 3 i c-moll. Den inntar en viktig plass blant fiolinsonatene fra slutten av 1800-tallet, presiserer programboken. Det blir for øvrig en travel dag for de ivrigste konsertgjengerne. Klokken 20 skal nemlig pianisten Kristian Bezuidenhout og mezzosopranen Rozanne van Sandwijk sammen med Orchestra of the 18th Century spille verker av Mozart, den komponisten Chopin satte aller høyest, ved siden av Bach. Og etter det en tredje konsert klokken 22, der Schuberts Winterreise skal fremføres av den fremragende polske bassbarytonen Tomasz Konieczny, som i januar i år ble tildelt tittelen «Österreichischer Kammersänger» og senere debuterte på Metropolitan-operaen i New York.

En passende avslutning for Warszawa-festivalen blir konserten 1. september, årsdagen for utbruddet av andre verdenskrig for 80 år siden. På programmet står Witold Lutosławskis Symfoniske variasjoner, som ble uroppført bare noen måneder før krigsutbruddet, og årets andre polske jubilant, jødiske Mieczysław Weinberg (skrives ofte Wajnberg på polsk). Han ble født i Warszawa i 1919. Da krigen brøt ut, klarte han å flykte til Sovjetunionen, hvor han ble boende til sin død i 1996. På programmet står hans fiolinkonsert i g-moll, fra 1959. Helt til slutt kommer så Beethovens 5. symfoni, også den nær knyttet til andre verdenskrig. Samtidig er dette en påminnelse om at neste års utgave av Chopin og hans Europa naturlig nok vil bli preget av 250-årsjubileet for Beethovens fødsel. Men dette vil nok også gjelde mange andre festivaler verden over, ikke minst den tradisjonelle Beethoven-festivalen som finner sted i Warszawa like før påske.

Konsertant fremførelse av Moniuszkos opera Straszny Dwór i Polsk Radios konsertstudio: Foto: Gunnar Arneson.