Til innholdet

FLOTT FORESTILLING MED SPESIELL VRI

Publisert: 23.05.2017



Nasjonalballettens Don Quixote ble enda mer spennende enn vanlig da gjestestjernen Denys Nadek skadet seg i første akt, og Yoel Carreño hoppet inn på et øyeblikks varsel i 3. akt.


Dans
Rudolf Nurejev/ Marius Petipa
DON QUIXOTE
Den Norske Opera & Ballett

Don Quixote: Ole Willy Falkhaugen
Kitri: Whitney Jensen
Basilio: Denys Nadek/ Yoel Carreño
Espada: Philip Curell
Sancho Panza: Marco Pagetti
Gamache: Aarne Kristian Ruutu
Komponist: Ludwig Minkus
Dirigent: Kevin Rhodes
Scenografi og kostymer: Sandra Woodall

5


Anmeldt av: FREDRIK RÜTTER
Toppfoto: Don Quixote: Yolanda Correa som Kitri og Yoel Carreño som Basilio.
Fotos: Erik Berg/DNOB


1961 var det året da den klassiske balletten fikk nytt liv. Det skjedde da Rudolf Nurejev hoppet av fra Sovjetunionen mens han var på en Europaturne med Bolsjojteateret. Han benyttet muligheten som bød seg på turneens første stopp, nemlig Paris. Moskva, som ikke likte hvordan han oppførte seg der, ønsket at han skulle avbryte turneen og vende tilbake til Sovjetunionen.  Det førte til mye dramatikk da han klarte å stikke av på vei ut til flyet som han skulle sendes hjem med.

Nurejevs energi, hans teknikk og tilstedeværelse på scenen fascinerte hele Europa, og han ble et nytt sterkt forbilde for den mannlige danseren som lenge hadde stått i skyggen av ballerinaen. Nurejev ønsket å stå på lik linje med henne, om ikke over. Da han begynte å sette opp sine versjoner av de klassiske verkene, ble dette enda tydeligere. Don Quixote gjorde han første gang i 1966, og han fortsatte å videreutviklet koreografien.

Ole Willy Falkhaugen som Don Quixote.


Krevende
I 1981 kom den til Nasjonalballetten, og det er fremdeles hans versjon som nå danses i Bjørvika. Den er nesten tre timer lang og forteller på en humoristisk måte om Don Quixotes utrettelig kamp mot vindmøllene. Kjærlighetshistorien mellom Kitri og Basilio fortelles gjennom masse dans. Bare få, om noen, av de store klassiske verkene, byr på så mye fyrverkeri av trinn og opptrinn som Don Q. Kostymene er mange, fargerike og medskapende. I denne versjonen er Kitri og Basilio likeverdig synlige i forestillingen: Det er ikke enkle variasjoner Nurejev har satt sammen. Koreografien er meget krevende.

Nasjonalballetten har alltid flere besetninger som danser hovedrollene, så også denne gangen. På forestilling nummer to ble Kitri danset av Whitney Jensen. Hun er amerikansk, opprinnelig fra Salt Lake City, og hun kom til Oslo fra Boston Ballet i 2016. Hun haren sterk teknikk med fine, uanstrengte balanser, og en kropp med en ren akse som gir henne stålkontroll på alle piruettene.

Hennes Basilio, Denys Nadek fra Odessa i Ukraina, har gjestet mange kompanier i mange roller, men han var et helt nytt bekjentskap for publikum i Bjørvika. Han viste seg å være et hyggelig bekjentskap. Han ser bra ut, og også han har en sterk teknikk – noe som er en dyd av nødvendighet for å gjennomføre rollen. Samspillet mellom dem hadde sikkert tjent på om de hadde kjent hverandre bedre, hatt en lengre prøvetid sammen.

Yolanda Correa som Kitri.

Uventet dramatikk
Det hele begynner hjemme i biblioteket til Don Quixote, utmerket portrettert av Ole Willy Falkhaugen, der han bestemmer seg for å dra ut og redde Donna Dulcinea, en vakker kvinne han har møtt i sine bøker. Handlingen går videre til havnen i Barcelona hvor det myldrer av fiskere, matadorer, vakre kvinner og adelsmenn. Her vanker og danser Kitri og Basilio. Nurejev har lagt listen høyt; begge starter forestillingen med hver sin lange solo, og derfra og ut danser de mer eller mindre uavbrutt.

I en assemble en tournant så det ut som Nadek landet litt skjevt, og det skulle dessverre vise seg å stemme. Han gjennomførte med glans hele første akt, og det han hadde å gjøre i den andre akten. Den foregår i en sigøynerleir med virile menn og vakre kvinner.

Slutten av andre akt i Dryadenes hage er som en pust i bakken. Dirigent Kevin Rhodes holder et stramt grep, høyt driv og et tempo som er befriende, men det er herlig å få en passage med roligere atmosfære.

«På et øyeblikks varsel …»
Da tredje akt skulle begynne, kom ballettsjefen inn foran teppet. Det varsler alltid at noe er galt. Helt riktig, gjesten Denys Nadek hadde skadet foten og kunne ikke gjennomføre resten av forestillingen. Til alt hell var Yoel Carreño til stede, han hadde danset Basilio på første forestilling. Carreño sa seg villig til å hoppe inn og danse tredje akt. Jensen og Carreño har «aldri tatt i hverandre engang», som ballettsjef Lorentzen uttrykte det.

Atmosfæren i salen var elektrisk da teppet gikk opp, og Carreño ble møtt med applaus da han entret scenen. Rollen har han under huden, og samspillet mellom Kitri og Basilio fikk en ekstra spenning. Nurejevs Don Quixote er en herlig ballettopplevelse, og denne kvelden fikk en usedvanlig vri med et fantastisk utfall.

Siste forestilling danses 10 juni

Yoel Carreño som Basilio og Yolanda Correa som Kitri.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *