Til innholdet

HVA NÅ EIVIND RINGSTAD?

Publisert: 14.07.2017



Det var en sensasjon da Eivind Holtsmark Ringstad i 2012 som første nordmann gikk til topps i Eurovision Young Musician-konkurransen i Wien.


AV HILDE HOLBÆK-HANSSEN
TOPPFOTO: Morten Brakestad


Å vinne en internasjonal konkurranse for alle mulige instrumenter, var en prestasjon i seg selv. Å vinne den med andre og tredje sats av Bartóks bratsjkonsert var rett og slett oppsiktsvekkende. Ringstads suverene musikalitet og teknikk var én ting, men på et eller annet vis klarte han gjennom TV-ruten – overføringen ble sett av millioner i Europa – å formidle en unik nerve. Etter den norske finalen Virtuos, var han en snakkis i store deler av norsk musikkmiljø. Hvordan opplevde han det selv?

– For meg var det første gang jeg spilte med et profesjonelt orkester, og det var jo stort. Og da jeg først var i gang, ble jeg mest opptatt av å skape musikk og tenkte ikke så mye over all støyen rundt. Men seieren og alt som fulgte etter var ganske sjokkartet. Det fikk jo stor betydning for karrieren min med solistoppdrag i nesten alle norske orkestre og diverse festivaler rundt i landet. Helt enkelt var det ikke, for jeg gikk i 2. videregående.

– Fikk du solistoppdrag i utlandet også?

– Ja, noen oppdrag i utlandet var det, men heldigvis ikke for mange. Hadde jeg fått det også, ville det blitt problematisk med skolen.

Foto: Nikolaj Lund

Skal frilanse et år
Eivind har fulgt et normalt, norsk utdanningsløp med videregående skole, og stiller til intervju dagen før avsluttende bacheloreksamen på Barratt Due musikkinstitutt. Vel, helt normalt ble det ikke etter Eurovisjonskonkurransen, men Foss videregående skole var forståelsesfull når han hadde sine solistoppdrag. I tur og orden mottok han flere priser, som Arve Tellefsen-prisen, Øyvind Berghs Minnepris og Statoilstipendiet.

– Hva skal du gjøre nå når bacheloren er i havn? Fortsette med en master?

– Nei, nå skal jeg «frilanse». I hvert fall i ett år. Har fått nok skole for en stund.

Utgangspunktet for en frilanstilværelse er da også det beste: Han har gjennomført to år som Crescendomusiker, en mentorordning der samspill med størrelser som Leif Ove Andsnes og Janine Jansen har forberedt ham på en internasjonal karriere. Sammen med de to andre musikerne i programmet, fiolinisten Guro Kleven Hagen og den østerriksk-persiske cellisten Kian Soltani, har han blant annet hatt konserter på Festspillene i Bergen.

– Jeg har veldig sans for prinsippene programmet jobber etter: Læring uten ord. Vi kunne se hvordan mentorene jobbet, oppførte seg på konsert – og som personer.

Mentorordninger og stipendier
Utenlandske mentorprogrammer har også merket seg bratsjtalentet. I likhet med Vilde Frang og Tine Thing Helset ble han Borletti-Buitoni-stipendiat i 2016, en ordning som bistår unge topptalenter med nær sagt alt annet enn det musikalske: fra hvordan man velger management og konsertoppdrag til hvordan man kler seg – alt etter behov. Minst like viktig er nok pengene som følger med. Stipend-perioden varer ut 2018.

Han er også med i det eksklusive BBC New Generation Artists Scheme, som andre nordmann i rekken etter Christian Ihle Hadland. BBC tar godt vare på sine musikere og det følger med en rekke oppdrag, som konsert under Cheltenham Festival 13. juli. Der spiller han soloverker av Vieuxtemps, Paganini og Ysäye, og strykekvintett av Mozart og Brahms sammen med Van Kuijk Quartet. I november blir det debutkonsert i Wigmore Hall sammen med pianisten David Meier. Alle konserter tas opp av BBC 3. Det gjorde de også med Eivind Ringstads eksamensprogram, som har dro til London og spilte inn umiddelbart etter eksamen i Oslo.

I samspill med mentor Leif Ove Andsnes. Foto: Crescendo/Thor Brødreskift


Takker Soon-Mi Chung
Vel og bra med programmer, men det største mentoren av dem alle, var hans lærer på Barratt Due, Soon-Mi Chung. Hun ble hans faste lærer da han «våknet opp» i 14-15-årsalderen. Han hadde spilt fiolin siden han var fem uten tanke på at dette var en yrkesvei. Da interessen ble vakt gikk han over til bratsj og begynte å øve for alvor, hvilket sier mye om hvilken prestasjon det var å vinne konkurransen i Wien bare tre år senere.

– Jeg har hatt et veldig fritt utdannelsesforløp. Jeg liker godt å lære og eksperimentere på egen hånd, noe Soon-Mi er åpen for, forklarer Ringstad.

– Hun har vært min faste lærer, men jeg har også hatt timer med Henning Kraggerud og Maxim Rysanov.

Bestillingsverk
Å være internasjonal bratsjsolist har én stor utfordring: repertoaret. Det er ikke skrevet veldig mye musikk for solo bratsj. En del verker, som Paganini-verket han spiller i Cheltenham, er transkripsjoner. Men av det Eivind Ringstad kan tenke seg å gjøre fremover, er å bestille verk. Han har nylig urfremført en duett for to bratsjer av Peder Barratt-Due sammen med komponistens mor, Soon-Mi Chung. Barratt-Due har en komponistvirksomhet i Amerika.

Foruten Cheltenham blir Eivind Holtsmark Ringstad i sommer å høre på festivaler i Båstad (Sverige), i Bothmer under Mecklenburg-Vorpommern Festspiele (Tyskland)  og 23. juli gir han en konsert sammen med pianisten Thormod Rønning Kvam i Den Røde Sal på Baroniet i Rosendal.


Én kommentar til “HVA NÅ EIVIND RINGSTAD?

  1. Det er bare å ønske ham lykke til videre på ferden, som nok krever en veletablert internasjonal agent dersom han skal få full uttelling for sitt talent. Det er vel noe som flere norske utøvere har erfaring for. Sånn er nå engang musikkverden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *