Til innholdet

KOMPONIST MED SAMVITTIGHET

Publisert: 16.04.2018



Ståle Kleiberg  fylte nylig 60, og er blitt hedret både med festskrift og jubileumskonsert. I perioden 24.-29. april er han aktuell som festivalkomponist på den internasjonale musikkfestivalen Evmelia i Hellas. Klassiskmusikk.com møtte jubilanten i forbindelse med norgespremieren for hans andre fiolinkonsert i Vår Frue Kirke, 9. april.


AV OLA NORDAL
TOPPFOTO OLE MARTIN WOLD


Før konserten bante vi oss gjennom trøndersk snøslaps til en kaffebar for å snakke om konserten, et festskrift utgitt i anledning 60-årsdagen, og at Kleiberg i slutten av april skal være festivalkomponist i på den internasjonale musikkfestivalen Evmelia i Magnesia, Hellas.

– Hellas er jo et bankerott land, men de har noen få festivaler som har blitt prioritert fra myndighetenes side. Minst syv av mine verk skal spilles. De skal blant annet spille et verk med nynorsk tekst! Jeg har lest inn teksten og fått laget en fonetisk transkripsjon av den til de greske sangerne, smiler Kleiberg.

Påvirket av malerkunst
Til tross for at han har oppholdt seg i Trondheim siden 1980-tallet, har han beholdt sin klingende Rogalandsdialekt. Og kanskje er det innflytelsen fra et mer solrikt Sør-Norge som gjør at det trønderske vintermørket føles så fjernt denne kvelden.

– Din andre fiolinkonsert ble skrevet for Stavanger-maleren Kjell Pahr-Iversen. Jeg har en følelse at solen nærmest stråler gjennom bildene hans.

– Det er et sånt jublende uttrykk i de maleriene. Det er som om de sprenger rammene.

– Føler du at du har noe lignende i ditt eget uttrykk?

– Ja, akkurat det der med jubel, det vil jeg nesten påstå at jeg har lært av Kjell. Tilbake på begynnelsen av 1990-tallet, mens jeg arbeidet med Rosevinduet, snakket jeg en del med Kjell. Han brukte flere ganger dette ordet jubel. Det er ikke slik at dette var et ukjent ord for meg, men det ble på en måte nytt. Jeg tenkte mye på det da jeg lagde Rosevinduet. Ordet kom inn i min produksjon, og det var en direkte innflytelse fra ham.

Blomsteroverrekkelse etter fremførelsen av Fiolinkonserten i Vår Frue Kirke 9. mars.

Komposisjon er et fag
Kleibergs andre fiolinkonsert ble urfremført i Stavanger 22. desember i fjor av det tyske kammerorkesteret Mainzer Virtuosi, med Pierre Wallez som dirigent og Laurens Weinhold som solist. Ensemblet skal oppføre konserten i Tyskland senere i år. Men denne kvelden var det altså TrondheimSolistene og Geir Inge Lotsberg som spilte. Det var tydelig at musikerne likte verket. Spesielt i konsertens andre sats, som er full av driv og rytmisk snert, smilte de fra øre til øre.

– Du skriver musikk som både sitter godt i øret og som ligger godt i hendene.

– Ja, jeg har satt min ære i det. Komposisjon er selvfølgelig kunst, det er inspirasjon, men det er også et fag. Og en veldig vesentlig del av det faget, er å kunne skjønne et hvilket som helst instrument. Du må ikke nødvendigvis kunne spille så godt på alle, men du må ha såpass gode kunnskaper om det du skriver for at du har en intuisjon for hvordan du skal skrive med instrumentet og ikke mot det. Det handler ikke om ikke å gjøre det vanskelig, jeg skriver også vanskelig. Men det handler om ikke å skrive noe som rett og slett er krøkkete.

– Hvilket instrument liker du best å høre din musikk på?

– Jeg har skrevet mye for strykere, og jeg har arbeidet mye med å skjønne strykeinstrumentene. Selv er jeg jo ikke stryker. Blåsere har jeg kanskje mer med meg fra min egen bakgrunn, for jeg spilte trombone. Men det er piano som er hovedinstrumentet mitt.

Selv om piano er Ståle Kleibergs hovedinstrument, sier han at det ikke nødvendigvis er enkelt å skrive for. Kommer han til å skrive en pianokonsert?

– Det har jeg fryktelig lyst til. Flere pianister har vært på meg og spurt om jeg kunne tenke meg å gjøre det. Så hvis en kunne fått et orkester med, så er det noe jeg har veldig, veldig lyst til å skrive, sier Kleiberg entusiastisk.

Festskrift til Ståle Kleibergs 60-årsdag.

Professor og komponist
I tillegg til å komponere, er Kleiberg professor i komposisjon ved Institutt for musikk ved NTNU. Han snakker overstrømmende både om entusiasmen til studentene og gleden ved å nærme seg musikkhistorien analytisk i historieundervisningen. Han forteller også om hvordan stillingen gir en frihet til å komponere det han vil, fremfor å måtte løpe etter lønnsomme oppdrag.

– Når komponerer du? Er det her i Trondheim, eller er det slik at du stenger kontordøra og drar ned til Stavanger og lar sola skylle over deg?

– Nei, jeg skriver i Trondheim. Jeg kan komponere på kontoret mitt, men jeg gjør det aller mest hjemme. Der har jeg alt jeg trenger. Kjell Pahr-Iversen har sagt at han maler hver eneste dag, selv på julaften. Jeg komponerer hver dag. Vel, kanskje ikke på julaften, men ellers setter jeg meg ned, selv om jeg ikke skulle være motivert eller ha noe bestemt å arbeide frem mot. Det handler om å holde ved like der du var, og ikke miste det.

En komponist med samvittighet
Det er ikke hverdagskost at en levende komponist feires med en bok, noe Kleiberg også spøkte med da Norsk Musikkforlag overrakte festskriftet Seen Through Different Eyes: A Portrait of Ståle Kleiberg. Boken er på engelsk, noe som vel er naturlig for en komponist som er like relevant utenfor landegrensene som her hjemme. Det friskeste innslaget i boken er en liten pianokomposisjon av Marcus Paus som er trykket i sin helhet – en musikalsk hilsen fra en kollega.

Boken forteller også mye om at Kleiberg er en komponist med samvittighet. Dette er tydelig i verk som Lamento til Cissi Kleins minne (2000-2001), skrevet til minne om den jødiske Trondheimsjenta som ble drept i Auschwitz 15 år gammel. Det er like tydelig i Requiem for the victims of Nazi persecution og i Mass for Modern Man fra 2015, som tar utgangspunkt i dagens fortvilede flyktningsituasjon. Stykket inneholder tre dikt av Jessica Gordon, som er plassert mellom de regulære messe-leddene. De tar for seg tre former for tap som alle flyktninger siden det babylonske fangenskaps tid har opplevd: tap av hjemland, tap av barn og tap av håp for fremtiden.

– Slike eksistensielle temaer, de er min motivasjon. De har alltid vært det, sier Kleiberg.

På tide med en Grammy?
Ståle Kleiberg har i mange år samarbeidet med plateselskapet 2L. Selskapet sitter soleklart inne med verdensrekorden i «Most Grammy-nominations without a win» som de skriver på hjemmesiden; 32 i skrivende stund. Dette har også resultert i nominasjoner for Kleibergs utgivelser i den prestisjefylte amerikanske musikkprisen – de fleste i den smale kategorien «Best Surround Sound», men også i den høythengende «Best Opera Recording» for opera-oratoriet David og Bathsheba.

– Du ble nominert til Grammy for innspillingen av den første fiolinkonserten. Vinner du med nummer to?

– Haha. Vi får se. Den må jo spilles inn først, ler Kleiberg.

Ståle Kleiberg mottok 19. mars Norsk Musikkforleggerforenings pris «Årets opphaver –klassisk/samtidsmusikk 2018». Hans musikk gis ut av Norsk Musikkforlag A/S.

August 2016: Innspilling av Mass for Modern Man. Foto: Morten Antonsen / 2L