Til innholdet

KONTRASTRIK KAMMERMUSIKK I NORD

Publisert: 09.05.2017



Harstad på lista over norske byer med egen kammermusikkfestival. Ny festival initiert av musikerparet Knut Erik Sundquist og Berit Elisabeth Henriksen.


AV: INGA HELENE JUUL
FOTOS: TOM HELSTAD
TOPPFOTO: KUNST. Vikingur Ólafsson leverte pianospill av ypperste klasse.


De har tenkt på det lenge, musikerparet Berit Elisabeth Henriksen og Knut Erik Sundquist. Henriksen jobber som hornist i Forsvarets musikkorps Nord-Norge, mens Sundquist er en merittert kontrabassist både hjemme i Norge og ute i den store verden. I år satte de drømmen om en egen musikkfestival ut i livet.

Manglende fokus på den klassiske sjangeren under andre festivaler i Harstad er en av grunnene til at paret etablerte Contrasto.

– Da Festspillene i Nord-Norge nedskalerte satsingen på klassisk musikk, så jeg en åpning til å lage en festival og invitere alle de flotte musikerne jeg har blitt kjent med rundt omkring i verden, fortalte Sundquist til klassiskmusikk.com dagen etter festivalslutt. Han har lenge vært overbevist om at det finnes et klassiskelskende publikum i hjembyen, og i slutten april kunne han konstatere at folk strømmet til da Contrasto ble arrangert for aller første gang. Fjorårets tyvstart med to konserter var overmåte godt besøkt, så arrangørene hadde en viss peiling på at det ville slå an.

Fem konserter på tre dager
Solide utøvere var invitert til årets festival. Fire fiolinister: Nicolas Dautricourt, Catharina Chen, Anna-Liisa Bezrodny og Atle Sponberg var der. Det samme var bratsjisten Gareth Lubbe og cellisten Jan Erik Gustafsson. To pianister sto også på gjestelista; i tillegg til Christian Ihle Hadland hadde Deutsche Grammophons nye wonderboy, Vikingur Ólafsson, takket ja til invitasjonen.

I løpet av tre hektiske dager ble det avholdt fem konserter. Fire av konsertene var utsolgt. På to av dem måtte det settes inn ekstra stoler for at alle skulle få plass.

– Vi endte på 950 solgte billetter, forteller Henriksen, som tok hånd om alt utenfor scenen. I tillegg kom frivillige, inviterte gjester og unge strykere fra Harstad kulturskole som fikk gratis adgang til en av konsertene.

TANGOFEBER Atle Sponberg og strykeorkestret leverte intense tangoer ved flere anledninger.


Tapas og tango
Festivalens åpningskonsert fant sted i Harstad kulturhus. En time før konsertstart ble publikum geleidet opp på scenen i Storsalen. Småbord, bar og tapasservering fristet tydeligvis. Det ble fort fullt rundt bordene, og det var bare så vidt alle kom inn.

Akkurat passe sjarmerende over klokka åtte smalt det. Et strykeorkester bestående av musikergjestene pluss studenter ved Musikkonservatoriet i Tromsø, dro til med en frisk førstesats fra Holbergsuiten, mens konfettien regnet ned over publikum. Ihle Hadland ga en smakebit fra Goldbergvariasjonene og fremførte Frühlingsrauschen sånn at man glemte snøen som lavet ned utenfor. Chen demonstrerte både inderlighet og virtuositet i henholdsvis «Estrellita» og «Humlens flukt», mens Dautricourt briljerte med Milsteins Paganini-variasjoner.

Sundquists kongstanke er at han vil presentere fin musikk som når ut til helt vanlige folk. Ofte betyr det utdrag av hele verker. Ólafsson spilte de to siste satsene fra Beethovens Pathétique-sonate. Det ga løfter om hva vi kunne vente oss av store opplevelser fra den kanten i løpet av helgen. Bezrodny overbeviste med fransk blues fra Ravels andre fiolinsonate.

Gustafsson fremførte et cellostykke av Esa-Pekka Salonen. YTA III beskriver en myggs endelikt i virtuose og humoristiske samtidsklanger. Publikum humret godt da myggens liv ikke var til å redde. Han spilte også El Cant del Ocells med strykeakkompagnement. Dette ble en helt spesiell opplevelse, da Lubbe utsmykket arrangementet med overtonesang. Morsomt var det også å høre Sundquist i samspill med Ölafsson. Sjelden har vel Bruremarsj fra Sørfold vært spilt så sart og vakkert. Tangoen er aldri langt unna når Atle Sponberg er på scenen, og kvelden ble avsluttet langt unna nordlige breddegrader til stor jubel fra folket.

Kantinekonsert og Storsal
Neste konsert fant sted i kantinen i Statoils nye praktbygg i Harstad. Det var knapt nok stoler igjen da Chen og Ihle Hadland åpnet konserten med Sæterjentens søndag. Roen og skuldrene senket seg straks. Bezrodny imponerte med Rimskij-Korsakovs Gullhanen, Lubbe fremførte Brittens Lachrymae for bratsj og piano sammen med Ihle Hadland, som på sin side ga til beste Måneskinnssonaten.

Det var imidlertid Ólafsson som gjorde størst inntrykk. I november i fjor platedebuterte islendingen på Deutsche Grammophon med en innspilling av Phillip Glass’ etyder for piano. Denne dagen hadde han valgt ut tre av dem. Forut for fremførelsen ga han publikum noen verbale knagger å henge musikken på. Hans tolkning skapte stor begeistring, også blant folk som hverken hadde hørt om Glass eller minimalisme tidligere. Langt flere enn jeg kunne hørt mer.

Vivaldis De fire årstider skal være gjennomgangsverk på alle Contrasto-festivalene. Årets versjon var lagt til Storsalen i Harstad kulturhus. Kveldens første innslag var en sjarmerende debut. Strykeorkesteret Polare Strøk, som består av elever ved Harstad kulturskole og foreldrene deres, hadde sin første opptreden. Ledet av fiolinlærer Jostein Lillegård spilte de Våren i spesialtilpasset arrangement. Det er prisverdig at festivalen slipper til de aller yngste og lar dem spille med de aller beste. Dette er en utmerket måte å sikre rekruttering på, både til musikerstanden og som publikum.

Så var det Ólafsson tur igjen, denne gang med tre satser fra Bachs Partita nr. 6, velformet helt ut til fingerspissene. Den lille jenta i stolen ved siden av meg spilte luftpiano da musikken var på det mest intense. Hun hadde nok, i likhet med meg, tålt mye mer.

Til Årstidene hadde man valgt å la to utøvere, Anna-Liisa Bezrodny og Catharina Chen, dele på solistoppgavene. Det ble også en kontrastrik opplevelse. Der Bezrodny eksperimenterer med tempi og uttrykk, er Chen bestemt i tolkningen. Det gjorde det nok lettere for orkesteret å henge med på sistnevntes fremførelse.

ÅRSTIDSSOLISTER Anna-Liisa Bezrodny og Catharina Chen kunne motta raust med applaus etter utmerkede solistprestasjoner.


Schubert på låven og Grieg i kirken
Søndag opprant med strålende sol og festivalens mest helstøpte konsert. Både Schuberts Fantasi i f-moll for firhendig piano og Strykekvintett i C-dur ble til i løpet av hans siste leveår. De to mesterverkene sto på programmet da låven på Røkenes Gård, noen kilometer unna Harstad sentrum, var konsertarena. Ihle Hadland og Ólafsson åpnet konserten. Såre og lystige temaer om hverandre, deilige modulasjoner, en lystig scherzo og den dramatiske fugen mot slutten; de to utøverne overbeviste til fulle.

Strykekvintetten bød på gjensyn med Dautricourt, Sponberg, Lubbe og Gustafsson, men også et nytt bekjentskap. Kristian Ferenc Sylthe studerer cello ved Musikkonservatoriet i Tromsø. Han fikk spise kirsebær med de store som femtemann i ensemblet. De fem leverte i hovedsak en utmerket tolkning. Kanskje kunne tredjesatsen vært mer presis til tider?

Festivalens finale var lagt til Trondenes kirke. Valsen fra Tsjaikovskijs strykeserenade lekte seg gjennom kirkerommet, før Holbergsuiten sto på programmet. Samspillet mellom proffene og studentene fløt godt, selv om intonasjonen var litt ullen et par ganger. Sundquist og Gustafsson ristet en duett av Rossini lekende lett ut av ermene, og Dautricourt ikledde Après un rève en smakfull dose fransk jazzimprovisasjon. Bachs Air og en sats fra Brandenburgerkonsert nr.3 kompletterte programmet, før et overbegeistret publikum ble sendt ut i vårkvelden med en siste tango fra Argentina. Smakfull lyssetting av Owe Berthung, til daglig lysmester ved Harstad Kulturhus, gjorde konserten til en visuell opplevelse også.

Ser man festivalen under ett, må den anses som et riktig og viktig grep i å holde interessen for klassisk musikk levende. Selvhøytidelige utøvere er ikke å se, og Sundquists lune utstråling når han presenterer musikken gjør at den mest uerfarne konsertgjenger føler seg velkommen. Jobben med å planlegge neste års festival er godt i gang. Jeg har allerede begynt å glede meg.


Se flere øyeblikk fra Contrasto-festivalen:

Foto: Tom Helstad/Inga Helene Juul


2 kommentarer til “KONTRASTRIK KAMMERMUSIKK I NORD

  1. Vi som har vært heldige og opplevet de store komponister fra barnsben og kanskje fått anledning til å lære litt selvspill, vil gjerne få med oss folk vi kjenner på opplevelsen av de fine stundene musikken gir oss. Det er helt sikkert at «det finnes et klassiskelskende folk» til å gå på konserter når vi har ildsjeler til å lage slike konserter. Men elllers må vi satse på andre måter å nå frem «til helt vanlige folk». De fleste tenner på god musikk i små porsjoner, og vi som vil formidle, må derfor sørge for førstegangsmøter som gir mersmak. Så må vi lage trivelige musikktreff med «folkelige» fornøyelser i tillegg, slik f eks Oslofilharmonien har klart å plante sine store utendørskonserter.

  2. PS
    Anmelderen påpeker enkelte intonasjonsglipp. Greit som markering overfor kolleger, men vi andre hører det knapt. Ikke «relevant»!

Legg igjen en kommentar til lars-jonas Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *