Til innholdet

543 visninger

Norges musikkhøgskole



Komponerer sin egen fremtid

Tekst: Tina Aasen- Foto: Brian Cliff Olguin

Han snublet over Grieg som 17-åring og ble besatt. Ti år senere tar Haakon Støring et årskurs i komposisjon, for å bli en helhetlig musiker og pedagog.

– Jeg fikk sjokk.
Musikkhøgskolen. Haakon Støring (27) sitter i tredje etasje og forteller om da han oppdaget Grieg og klassisk musikk. Han fant en CD med Griegs a-moll-konsert, lyttet gjennom hele og tenkte fins dette? Det ble en åpenbaring, nærmest, og han overtalte foreldrene til å skaffe et piano. Musikken rørte ham så mye at han ikke bare kunne lytte, han måtte involvere seg fysisk. Men han var nesten voksen og kunne ikke en note.
– Jeg tror mange som får den følelsen, tenker at de er for gamle. Det var ikke lett, heller. Da jeg begynte å ta timer hos en pianolærer, måtte elevene holde små konserter. Jeg var 18 år og to meter høy, de andre var ti år gamle og flere av dem bedre enn meg. Jeg var nervøs, det var skikkelig ubehagelig, men jeg måtte bare pine meg gjennom det.


Haakon Støring tar etterutdanning på NMH i komposisjon.

Haakon kan flire nå. Han har jobbet hardt siden han oppdaget sin egen fremtid, all fritid har vært okkupert av musikk. På Toneheim folkehøgskole skjønte han at øvelse gjør mester, at det var håp. Han tok en bachelor i piano og pedagogikk i Kristiansand og en master i anvendt musikkteori her på Musikkhøgskolen. Men det var ikke nok.
– Jeg er interessert i alle aspekter ved musikken og vil være en helhetlig musiker, med bred kunnskap i både pedagogikk, musikkteori og komposisjon, sier han.


-Jeg tar studiet fordi det er gøy. Jeg mener også jeg blir et bedre menneske, en bedre musikkpedagog og en bedre pianist av å komponere.
Haakon Støring, student på ettårig deltidsstudium i komposisjon


Blir en bedre musiker
Årskurset i komposisjon på Musikkhøgskolen består av en del om tradisjonelle teknikker og en reflekterende del med lytting og praktiske strategier. Studentene får i tillegg en-til-en undervisning med lærer.
Ifølge Haakon er hyppige innleveringer og deadliner bra for en fyr som sjonglerer jobb, studier, konserter med samboeren som er operasanger og en ett år gammel sønn.
– Jeg tar studiet fordi det er gøy. Jeg mener også jeg blir et bedre menneske, en bedre musikkpedagog og en bedre pianist av å komponere. Jeg har mine prosjekter, vi er en gjeng som er interesserte i musikkteori og teknikker fra 1700-1800-tallet, og vi driver og komponerer på fritiden. Du håper at du får til noe som har verdi for andre, men det er ikke hovedmålet, sier Haakon.

Han jobber som pianolærer og fremtidsplanen er å undervise i musikkfag, komponere og spille piano. 27-åringen vil bidra til å gjøre klassisk musikk mer tilgjengelig, forståelig og populær


Haakon Støring tar etterutdanning på NMH i komposisjon.

Et nyttig fag
Rune Rebne er førsteamanuensis i komposisjon, ph.d.-kandidat og lærer på årsstudiet. Han ser at den populære komponistlinja som leder til en bachelor- og mastergrad, kan bli et langt løp for enkelte. Den var uaktuell for Haakon, som alt har en mastergrad. For musikere og pedagoger som vil lære om faget og få gode verktøy, er årsstudiet perfekt.
– Vi ser en stor og økende interesse for det å kunne komponere, og at musikere vil ha denne kunnskapen. Samtidig er det mange som ikke er klar over at det er mulig å ta et årskurs. Vi ser også at flere starter med årsstudiet som en forsmak, og går videre inn på komposisjonslinja vår, sier Rebne.

Rune Rebne

Unge, lovende Sofie Tollefsbøl

 -er midt oppi det store gjennombruddet med hjertebarnbandet Fieh. Hun sjonglerer karrieren med skolegangen på Norges musikkhøgskole. Det er ikke alltid like lett. Lyden av: Gjennombruddet er første episode i den nye podkasten fra NMH.
Foto: Brian Olguin

Sofie med bandet Fieh forbereder seg på å spille på operataket. Det er siste stopp på turneen. Som sisteårsstudent på bachelor i musikkpedagogikk må hun bruke tida godt.
– Alle de 24 timene er i bruk. Noen ganger spiller jeg til to på natta og er på skolen klokka ni om morgenen, sier hun.

Om tiden, bandet og skolen
– Det er ikke noe vits i å gå på Musikkhøgskolen hvis jeg bare har tenkt til å spille masse gigs. Den skolen her er så bra, at jeg ikke vil kaste det bort med å være mye borte. Derfor sier jeg nei til en del ting hvis det kræsjer med skolen.
Sofie er sanger, og hun har jazzvokalist Solveig Slettahjell som hovedlærer på NMH.

Om skolering og særpreg
Sofie har tenkt en del på om skolering gjør artister likere. Hun har vært redd for å miste særpreget sitt.
– Det føler jeg at jeg har fått avkreftet av å gå her. Jeg får verktøyene som trengs på skolen. Jeg har hatt et bilde av at musikk er noe «pure» som kommer bare fra sjelen din – noe som ikke har noe med noter og teori og gjøre. Men her på NMH er det masse musikere som er gode med noter og teori, og de lager jo ikke musikk uten sjel.

Fieh:

Sofie Tollefsbøl (vokal)
Ola Øverby (trommer)
Andreas Rukan (bass)
Edvard Synnes (tangenter)
Jørgen Kasbo (gitar)
Lyder Øvreås Røed (trompet)
Solveig Wang og Thea Arnesdotter Lien (koring)


NMH blir til podkast

Norges musikkhøgskole får sin aller første podkast når Lyden av lanseres onsdag 5. desember. Målet er å spre historier fra huset til musikkinteresserte, også utenfor skolens vegger.

– Det skal være en oppdagelsesreise for folk som er interessert i musikk.

Peter Daatland har tatt plass i en stor, svart hjørnesofa utenfor administrasjonen på Norges musikkhøgskole (NMH). Sjefen for produksjonsselskapet Filts norske avdeling er produsent for første sesong av NMHs nye podkast Lyden av – uten at han egentlig vil kalle det «NMHs nye podkast».

– At det er tilknyttet dette huset er sekundært. Vi har vært litt redde for at det skal virke ekskluderende å kalle det et NMH-prosjekt. Podkasten henvender seg bredt, til folk som liker historier og liker å oppdage musikk.

Einar Stray og Bodil Maroni Jensen nikker fra siden. Dette er trioen som over åtte, cirka 20 minutter lange podkastepisoder, skal oppsøke og undersøke ulike temaer tilknyttet NMH. Jensen, som er produsent og reporter for andre sesong, har over 30 års erfaring som radiojournalist i NRK, og har siden 2015 jobbet frilans som musikkjournalist. Stray, som i samarbeid med Daatland står bak de fire første episodene, er musiker og driver musikkpodkasten Popkammeret – uten at han vil skryte på seg for mye kunnskap om formatet av den grunn.

– Jeg er ganske fersk når det kommer til podkast, og kommer litt ærbødig til oppdraget. Bodil er jo en ringrev i forhold. Men som musiker har jeg en viss forståelse for hva det vil si å prøve å jobbe med musikk.

Ulike innfallsvinkler
Stray er grunnlegger av Einar Stray Orchestra, har Spellemannpris på hylla, og har samarbeidet med musikere som Moddi og Cezinando. Selv er han ikke skolert, og som reporter i Lyden av tillater han seg å være den litt bustete indie-musikeren, som slippes ned i musikkakademigryta og stiller spørsmål ved det han ser.

Tilnærmingen får sitt utspill allerede i første episode, hvor Stray følger Fieh en hel dag, bandet frontet av vokalist Sofie Tollefsbøl. Elton John er allerede fan, og Fieh er midt i gjennombruddsfasen. Likevel prioriterer Tollefsbøl å gjøre seg ferdig med musikkutdanningen ved jazzlinja på NMH.

– Vi snakker om det, hvordan jeg har vært redd for at hvis man blir skolert så mister man noe av nerven sin og talentet. Man går inn i en skole hvor alle lærer det samme. Det var en av grunnene til at jeg ville gjøre dette prosjektet også. Kontrasten mellom det skolerte og livets skole er interessant.
Jensen rykker til fra sidelinjen, leter iherdig i vesken sin etter penn og papir. Mens Stray og Daatland har ferdigstilt første sesong, samler Jensen fortsatt ideer til den andre, som sendes på nyåret.

«Klarer kreative mennesker å sile ut det som gjør talentet sterkere?»

– Det du sa nå, det er min tredje podkast. Kan påvirkning fra lærere ødelegge noe av det genuint personlige, eller klarer kreative mennesker å sile ut det som gjør talentet sterkere? Det er langt på vei en trossak.

Hun smiler fornøyd, noterer. Henvender seg igjen til Stray.

– Din og min bakgrunn viser hvor åpen Musikkhøgskolen er. Det er et ønske for dem å fremstå som noe mer enn det tradisjonelle inntrykket folk kanskje har av skolen. Musikklivet, og dermed skolen, har endret seg fortere enn folk er klar over. Vi illustrerer det godt, synes jeg.

Podkastskaperne Peter Daatland, Bodil Maroni Jensen og Einar Stray. foto: Paal Audestad

Fra svartmetall til kirkemusikk
Gjennom de første episodene av podkasten Lyden av blir man bedre kjent med nevnte Fieh, får et dypdykk i svartmetall gjennom doktorgradsstipendiat Nina Nielsens arbeid, og hører blant annet fra popartist Jarle Bernhoft og fiolinist og konsertmester Sara Övinge om hvordan det er å kombinere musikerkarriere med familieliv.

– Så har vi en musikkterapiepisode, hvor jeg har vært med på flere musikkterapitimer – alt fra asylmottaktime, til time med et for tidlig født spedbarn og foreldrene. Musikkterapi er en måte å jobbe med musikk på, som folk kanskje ikke tenker på som en mulighet, sier Stray.

På nyåret venter improvisasjon for klassiske sangere, og utforsking av elektroakustisk komposisjon, som samtidig blir et møte med komposisjonsprofessoren Natasha Barrett. Kirkemusikk skal også belyses.

– Det er et problem i dag at kirkemusikkutdanningen som tilbys ikke nødvendigvis er den som blir etterspurt. Enkelte kirker vil kanskje ikke ha orgelmusikk eller klassisk musikk, de vil ha viser og pop eller noe helt annet. Og da er spørsmålet – skal Musikkhøgskolen være med på å bestemme hva kirkemusikken skal være her i landet, eller er det kirkene selv som skal bestemme? Musikkhøgskolen vil jo være med på å påvirke, de vil ikke bare dilte etter, forklarer Jensen.

– Men podkasten skal ikke være NMH-propaganda, skyter Stray inn, fortsetter:

– Det er noe som kommer frem når vi prater med folk også, at Norges musikkhøgskole kan bli bedre på både det ene og det andre. Vi står helt fritt, og det er viktig å selv kunne velge temaene vi tar for oss.

«Podkasten skal ikke være NMH-propaganda»

Vil favne flere
Navnet Lyden av er en videreføring av Lyden av-festivalen, som ble avholdt for første gang på NMH i fjor vår. Samtidig med Lyden av-podkasten lanseres også nettsiden lydenav.no – en ny portal for dynamisk historiefortelling, hvor besøkende kan lytte, se, lese og interagere.
Ved å henvende seg til sansene på ulike måter er målet å øke sjansen for at folk husker innholdet bedre. Ved å opprette en egen nettside er også ambisjonen å nå flere. Kjetil Asdal Bjørgan, initiativtaker og kommunikasjonssjef ved NMH, samt redaktør for Lyden av både som nettside og podkast, forklarer:

– Når du kommer til nmh.no er det nok mange som tenker at innholdet er internt, noe som tilhører studenter og ansatte. Men historiene vi har her på huset står godt i seg selv. Innholdet er signert Musikkhøgskolen, men ved å kalle det Lyden av ønsker vi å nå bredere. Vi må finne nye veier ut til interessenter, og disse interessentene er kulturlivet – eller musikkinteresserte i vid forstand.

Musikkpodkast – med musikk
– Når du lager podkast, bygger du hus midt i skogen. Så må du ringe å invitere folk inn, som kanskje setter av tid og kommer om noen helger. Det er en helt annen måte å nå folk på enn radio.
Daatland har lånt analogien, som han synes er beskrivende. Å lage en god podkast er et kunststykke i seg selv – å få folk til å faktisk komme på besøk i universet man har skapt er et annet.

«Podkasten Lyden av blir lyden av mye musikk»

– Men når man først har fanget folk lytter de konsentrert, og de som kommer seg gjennom de første minuttene er veldig tålmodige. Og fordi en podkast er noe man oppsøker selv blir de vi treffer ofte skikkelig interesserte, de blir fans. De man treffer, treffer man gjerne hardt.

Podkasten Lyden av blir også lyden av mye musikk, lover han.

– Det er sjelden man hører så mye musikk i en musikkpodkast, det handler mye om rettigheter. Selv TONO har en egen podkast, Lage musikk, som ikke har et sekund musikk i seg.
– Mens her får man høre den faktiske lyden av folk som jobber med musikk, fortsetter Stray.
– Du kommer tett på tankene deres.


Norges musikkhøgskole
Slemdalsveien 11
tlf 23 36 70 00
www.nmh.no


 

Følg oss på